Intervju - hvite damen, onde ånder, spøkelser og annet skremmeri!
Hei dere!
Her er alt veldig bra. Dagene er fylt opp med mye; Fullmånetromming har vi hatt. Neste gang skal jeg se om jeg får filmet litt, for det var en magisk kveld! Det skulle egentlig være nede ved vannet her hos meg, men dårlig vær og vi tok det inne. Men det ble like bra det. Vi trommet også på tunet her, på World drum day. Tromming for moder jord. Små og store var vi her, virkelig vakkert. Dessten trener jeg mye med mediumskapet nå. Nå er det faktisk under 14 dager til vi skal ha mediumdemonstrasjon for en gjeng med damer. Så nå gjelder det å henge i stroppen, og få øvd mest mulig. Jeg er flink til å få trent Yoga hver dag også nå. Altså mere tid har jeg ikke, i hvert fall ikke mer ledig tid. ;) Så da blir det fraværende blogging. Rett og slett!
Resten av tiden, tilbringer jeg jo med vår lille propell Josefine. Og hun er jo høyt og lavt om dagen. Nå for tiden, har hun fått helt dilla på å klatre eller stå oppe på alt hun finner. Alt fra bøker, til mere vågale ting som lekebilen og stoler. Så her gjelder det å passe på ja! Hun er en uredd liten jente, som elsker spenning ser det ut til. (hihi-Kan vel kanskje minne en del om meg selv.)
Over til noe helt annet. I går ble jeg intervjuet av en jente fra Glemmen videregående. Hun skulle lage et radioprogram om den hvite dame. Den hvite dame, er et velkjent fenomen her i Halden. Hun holder visstnok til ved klokketårnet på Fredriksten festning. Det går mange historier om damen, og det har vært mange observasjoner av henne. Gjerne klokken tolv på natten vel, og gjerne av fnisende-hylende ungdommer.
Den historien jeg har hørt mest, går vel slik. Datteren til en løytnant på festningen, forelsket seg i en soldat. Men faren hennes var en meget streng mann. Og det var absolutt ikke aktuelt, at hans datter skulle bli sammen med "bare" en soldat. . Derfor måtte de to treffes i skjul, og det gjorde de gjerne på natten ved klokketårnet. Klokken tolv også, sies det ja... Men en kveld, var det tykk, tung tåke som lå over festningen, og det var umulig å se noe som helst foran seg. Så mens datteren gikk for å treffe vennen sin, datt hun på utsiden kanten ved klokketårnet. Så det er hun man kan se, som går og venter på vennen sin ennå på festningen.....
Jeg selv har faktisk ikke vært der oppe, og tatt inn noen energier. Hadde kanskje vært litt interresant, se om det er noe i det hele tatt.
Men jeg fikk noen spørsmål fra jenta i går, som jeg tenkte jeg skulle dele med dere her. Noe har jeg vel borti ved tidligere innlegg også.
For hun hadde en helt annen historie om den hvite dame, og noe hun hadde hørt mye, var at den hvite damen var ond. Så hun lurte; hvorfor er noen ånder onde. Hva er onde spøkelser?
Onde ånder fins IKKE!! Jeg har tilgode å treffe på noen onde ennå. Det er absolutt ikke slik på andre siden. Saker vi sliter med her, som sinne, frustrasjon, angst og depresjoner er ikke tilstander vi tar med oss når vi dør. Vi får større innsikter, og ser alt på en annen måte. FRIHET og KJÆRLIGHET er stikkord fra den andre siden.
At den hvite damen har blitt ond gjennom årenes løp er nytt for meg. Var ikke ond når jeg var ungdom, hørte aldri noe om det. Så det er jo litt pussig da, at nå opplever de henne som ond. Jeg er vel ganske sikker på at tv og filmer spiller en viktig rolle inn der. Dessuten er det jo sååå mye mer spennende å gå opp på festningen midnatt, og se etter en ond dame. ;)
Heller enn det jeg forklarte jenta i går om energi-avtrykk som kan henge igjen, på plasser det har skjedd dramatiske ting. Det er vel ikke like spennende kan jeg tenke meg.
For det var en annen ting hun lurte på i går, om det var veldig tungt og mye gammelt på festningen, om jeg kunne føle det der. Om jeg syns det var slitsomt der?
Ja, klart det har jo skjedd mye på festningen. Mange forskjellige kriger, gjennom flere tider. Og når samme sak, gjentar seg om og om igjen på samme plass. Så er det klart det blir sterkere energi-avtrykk. Er du sensitiv så kan du sikkert føle det når du er der oppe. Men var ikke lenge siden jeg gikk tur på festningen, og jeg følte ingen verdens ting jeg! Ikke annet enn den vakre naturen og alle flotte farger på de vakre trærne der oppe. ;) Heldigvis har jeg fått såpass kontroll over hva jeg velger og ta inn eller ikke, det drama som har vært på festningen har jeg liten interesse i å føle på.
Noe annet hun spurte om, var hvordan opptrer ånder rundt oss mennesker?
Her var jeg litt usikker faktisk på hva hun mente, og hun forklarte hun hadde hørt at de kanskje stirret på oss eller ropte på oss. Det kan jo være de prøver å få kontakt. Det er jo slik i disse dager, at fler og fler oppdager "den andre siden" De får beviser for at vi lever videre og at livet ikke ender selv om kroppen vår dør. Derfor er det mange som opplever mye for tiden. Guider og tidligere familiemedlemmer viser seg, og prøver å få kontakt. Det kan kanskje oppleves som at de stirrer eller roper.
Jeg opplever verken at de stirrer eller roper. Men jeg opplever mye godhet, de kan gi mye healing, støtte, trøst, veiledning og energi.
Så spurte hun, om hvordan er det folk flest sier de merker at det er ånder til stede?
Ja, det jeg hører oftest er at mange sier de føler gåsehud. De tenkte på den eller den som var avdød, og da reiste hårene seg på hele kroppen. Ja, det er ganske vanlig, eller de føler en slags vind. Selv om man sitter i et rom uten noen form for trekk.
Evner til å kommnisere med de på andre siden, er nemlig noe som ligger i oss alle. Det må bare trenes opp!
HUSK: Lik min side på facebook her
Med dette ønsker jeg dere alle en god helg!!




































